Skolen som organisasjon er en spesiell institusjon i den forstand at veldig mange har sterke meninger og interesser i den. Det gjelder selvsagt for alle barna, foreldrene og lærerne som er på skolen, men også politikere, skoleeiere, rektorer, besteforeldre, søsken, naboer, fremtidige arbeidsgivere osv. Noe annet som gjør skolen til en spesiell institusjon er at den gjerne blir kalt et «løst koblet system» der ledelse drives av både rektor, mellomledere og lærere på ulike måter (Hargreaves og Shirley 2012).
Hvordan lede involverende prosesser i skolen?
Å lede en skole krever at mange personer (lærere, ledere og mellomledere) må lære seg å lede gode prosesser og møter, både i klasserommet, på personalrommet, foreldremøter og i team-møter. I tillegg er det viktig at mange stemmer blir hørt og tatt med inn i prosessene, både kreative prosesser og beslutningsprosesser.
For å få til gode prosesser i grupper, kreves det ferdigheter i å lede involverende møter. Disse ferdighetene kan læres, og det handler i stor grad om å:
Velgegode spørsmål som åpner for samtaler som i seg selv drar i den retningen vi ønsker å gå i. “With our questions we make the world”, sier Adams, Schiller og Cooperrider (2004). Spørsmålene blir dermed en veldig viktig del av prosessen fordi de gir retning for alt som skjer etterpå. Som regel er det klokt å velge spørsmål som får fram ressursene, styrkene og det som oppleves meningsfylt og livgivende for de som skal involveres i prosessen. Dette blir gjerne omtalt som styrkebasert prosessledelse og er tett koplet til positiv psykologi .
Velgemetoder for involvering der alle får brukt sin kunnskap, kreativitet og nysgjerrighet på formålstjenlig vis. Det handler om å få til «whole system change» og involvere de menneskene som blir berørt av endringene (Whitney og Trosten-Bloom 2003).
Lytte til og anerkjenne innspill fra deltakerne og bruke innspillene konstruktivt i prosessen mot bedre tjenester og arbeidsmiljø.
Det finnes en rekke verktøy, bøker og kurs som kan hjelpe deg til lære mer om og trene på prosesslederrollen og hvordan koble disse ferdigheten til din rolle i arbeidshverdagen, f.eks.
Mellomlederes posisjon i skolen – en uutnyttet ressurs?
Flere forskningsartikler viser at det er særlig krevende for mellomledere å innta en lederrolle i skolen fordi de ofte blir satt til mer trivielle oppgaver enn ledelse av pedagogiske utviklingsprosesser (Lillejord og Børte 2018). Årsaken til dette er sammensatt. En av forklaringene er at oppgavene til mellomleder ofte blir utpekt av rektor og hens behov mer enn av strategiske føringer på organisasjonsnivå. Dette kan føre til at mellomledere utøver mange ad-hoc oppgaver i stedet for strategiske utviklingsoppgaver. En annen forklaring handler om at mellomledere ofte blir rekruttert fra lærerstaben og skal lede «sine egne» og mange opplever å få «mellomledersjokket» (Lillejord og Børte 2018). Dermed kan det føles unaturlig for mellomlederne å skulle innta en posisjon over resten av medarbeiderne og styre eller kontrollere dem.
I kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for Lent sitt skolelederprogram (Prosesslederstudiet for skole og oppvekst) presenteres en rekke ønsker som mellomledere har for jobben sin, samt organisatoriske behov som skolene har. Gode utøvelse av prosessledelse i skolen kan bidra til å nå mange av disse målene og ønskene:
Involvere medarbeidere i å analysere skolehverdagen og hva som kjennetegner gode læringsformer
Forvalte fellestiden på skolen gjennom møteledelse som fremmer god erfaringsdeling og kunnskapsutvikling
Synliggjøre god praksis på skolen, hjelpe lærere og elever til å «lære av beste praksis og skape neste praksis»
Skape team, ledergrupper og elevgrupper som har høy grad av tillit og mestring gjennom utøvelse av anerkjennende og styrkebasert prosessledelse
Hjelpe mellomledere til å unngå mellomledersjokket ved at de lærer seg måter å lede på som er mer samskapende/lærende enn styrende i stilen
Dette samstemmer også med Rambølls rapport «Utvikling av mellomledere i grunn- og videregående opplæring» fra 2016 der det oppgis at om lag en tredjedel av mellomlederne har behov for økt kunnskap om innovasjon og endringsarbeid, prosessarbeid og fasilitering, samt hvordan de kan bygge gode team (Rambøll).
Prosesslederrollen i skolen
For å nå disse målene og møte disse behovene kan en løsning være at ledere og spesielt mellomledere blir tildelt og inntar en tydeligere prosesslederrolle i skolen. Prosessledelse kan defineres som «ferdigheter i å lede mennesker gjennom prosesser mot felles mål på en måte som fremmer deltakelse, eierskap og kreativitet fra alle involverte» (Tanggaard 2016: 29). Prosessledelse handler om hvordan vi planlegger og leder møter og prosesser der resultatet av samtalene ikke er gitt på forhånd. Vi er avhengig av menneskelig samhandling for å skape resultatene.
For å tydeliggjøre hva som legges i prosessledelse, kan vi sette det opp mot styringsledelse på motsatt side:
Lent er også en av få utvalgte aktører i KS sitt “Led-skole”
Lent har fått en rolle i KS sitt program Led skole der vi støtter skoler og spesielt ledere/mellomledere i skolen til å innta prosesslederrollen og gjøre hele skolen klar til å være sammen om å delta prosesser som fremmer gode, lærende fellesskap. Målet med Lents bidrag her er å gjøre skoler i stand til å legge til rette for involverende, lærende og samskapende prosesser der lærerne, evt også elever, foreldre og andre ansatte, kan bruke sin kunnskap og meninger til å samarbeide om å nå felles mål.
Artikkelen er skrevet av Pål Tanggaard, 22.mai 2018
Litteraturliste:
Adams, M., Schiller, M., & Cooper, D. (n.d.). With our questions we make our world. In D. Cooperrider & M. Avital (Eds.), Advanes in appreciative inquiry. Vol. 1: Constructive discourse and human organization. (Vol. 1). London: Elsevier. Hargreaves, A., Shirley, D., & Fredheim, E. (2012). Den fjerde vei en inspirasjon til endring i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk. Lillejord, S., & Børte, K. (2018). Mellomledere i skolen. Arbeidsoppgaver og opplæringsbehov. Kunnskapssenter for utdanning. Tanggaard, P. (2016). Prosesslederboka lær å lede gode prosesser og møter. Oslo: Kommuneforl. Whitney, D. K., & Trosten-Bloom, A. (2003). The power of appreciative inquiry: a practical guide to positive change (1st ed). San Francisco, CA: Berrett-Koehler.
Å spre et styrkebasert tenkesett er hensiktsmessig da man antar at dette kan bidra til en økt gjennomføringsgrad i utdanningen, og mange andre positive utfall.
Mange i privat og offentlig sektor opplever det utfordrende å fylle rollen som leder, prosjektleder, rådgiver eller koordinator i egen organisasjon. De skal ikke bare lede andre mennesker i komplekse prosesser, men også i alle mindre møter i arbeidshverdagen for skape engasjement og deltakelse som bidrar til positiv utvikling og endring for å nå organisasjonens mål.
For å tydeliggjøre hva som ligger i styrkebasert prosessledelse, kan vi sette opp problemfokusert eller problemløsende prosessledelse som dens motpart.
Å invitere og gjennomføre møter hvor gode relasjoner får utvikle seg, læring skjer og resultater skapes er en sentral oppgave for alle som jobber i oppvekstfeltet. Enten det er i profesjonsfelleskapet, i medarbeiderfelleskapet eller på andre arenaer der barn og unge lever sine liv.
Vi i Lent har tro på at ferdigheter innen prosessledelse kan bidra til at man får til enda mer i disse møtene, og derfor har vi laget en egen versjon av vårt Prosesslederstudiet nettopp for deg som jobber innen skole, barnehage eller andre deler av oppvekstfeltet
Hver dag leder lærere og skoleledere prosesser, både i klasserommet, i utvikling av profesjonsfellesskapet, i møte med foreldre og i andre møter i skolehverdagen. I alle disse møtene og prosessene tar lærere og skoleledere valg som bidrar til å skape relasjoner, læring og resultater.
