Hva er positiv psykologi og hvor kommer fagfeltet fra?

Positiv psykologi kan defineres som det vitenskapelige studiet av optimal menneskelig funksjonsevne (Biswas-Diener, 2013). Mange praktikere innen feltet kaller det også for en tilnærming for å fremme trivsel og å fungere optimalt som menneske. Det henger sammen med en trend som handler om å anvende funnene i arbeidslivet og ikke bare drive grunnforskning, altså i retning av anvendt positiv psykologi.

Historien bak positiv psykologi

Positiv psykologi bygger på lange faglige tradisjoner innen psykologifaget, men vokste seg sterkere som fagfelt utover på 90-tallet og blir i stor grad knyttet til Martin Seligman. Han reintroduserte begrepet positiv psykologi da han overtok som president av APA (American Psychology Association) i 1998, fordi han mente at psykologifaget hadde gått altfor langt i å være en vitenskap som skulle reparere menneskelige svakheter og dysfunksjonelle væremåter (Seligman, 2012). Martin Seligman ønsket å forstå mer om menneskers styrker og hva som gjør at mennesker fungerer optimalt.

Positiv psykologi fokuserer på mye av det samme som humanistisk psykologi gjorde allerede på 50-tallet, men en viktig forskjell er at positiv psykologi bruker vitenskapelige metoder basert på empiri med statistisk signifikans og forsøk som kan reproduseres. Humanistisk psykologi var særlig opptatt av den betydning indre erfaringer, indre prosesser og måten den enkelte ser på seg selv, de oppgavene han eller hun skal utføre, påvirker oss; både våre handlinger, muligheter for å ha det godt og oppnå gode resultater. Maslow tok i bruk begrepet positiv psykologi allerede på 50-tallet, og var også den første som for eksempel tok i bruk begrepet optimal fungering. Andre viktige forløpere for feltet har vært Csíkszentmihályis (1998) forskning om flow og kreativitet, samt Deci og Ryans motivasjonsforskning (2004).

Kritikk mot positiv psykologi

Det har blitt reist kritikk mot å bruke begrepet ”positiv” sammen med psykologi-begrepet, for hva er egentlig det motsatte? Negativ psykologi? Men selv om termen positiv psykologi har blitt kritisert, har den blitt den mest brukte termen internasjonalt om forskning på menneskelig velfungering eller optimal menneskelig funksjonsevne (Biswas-Diener & Kashdan, 2014).

Hva er forskjellen på positiv psykologi og positiv tenkning?

Mange blander sammen begrepene positiv tenkning (positive thinking) og positiv psykologi. Positiv tenkning og deler av selvhjelpstradisjonen kan i mange sammenhenger ha mye for seg, men bygger i liten grad på forskning og har et mye snevrere fokus enn positiv psykologi. Positiv tenkning handler om å få mennesker til å bli positive, tenke positivt, bli mulighetsorienterte osv., mens positiv psykologi først og fremst handler om å forske på hva som gjør at mennesker fungerer optimalt – og det er slett ikke optimalt å være positive alltid. Det kan tvert i mot være dysfunksjonelt (Fredrickson, 2009.)

Positiv oppstart?

Et grep/verktøy for å få opp positive følelser og/eller bli bedre kjent med de andre deltakerne i et møte