Profesjonalitet handler om å være bevisst og å kunne fungere på flere kompetansenivå.
Som veileder må du:
– Være god til å planlegge og til å tilrettelegge samtalene for dem
– Reflektere rundt samtalene og hvilken betydning de har for barnefamiliene
Følgende tre kompetansenivåer for pedagogisk profesjonalitet er inspirert av Dales (1999). De tre kompetansenivåene henger sammen og for å kunne utvikle deg faglig, må du jobbe med de tre nivåene parallelt. Erfaringer fra det første nivået reflekteres i det tredje nivået, som igjen fører til endringer i det andre nivået og så videre. De fleste arbeider på denne måten, uavhengig av teori om dette. Synliggjøring av tredeling her gjøres fordi det er viktig å forstå at det er summen av tre delene som gjør deg til en dyktigere veileder.
Det første kompetansenivået: Her står veilederen i situasjoner med handlingstvang. Det vil si at man står i en situasjon, og må forholde seg til en annen her og nå. I samtaler om retur handler dette blant annet om at man må håndtere innspill, overraskelser og spørsmål man ikke er forberedt på. Ved å håndtere denne handlingstvangen på en god måte, vil man fremstå som profesjonell.
Det andre kompetansenivået: Dette nivået handler om å planlegge og legge til rette for en god samtale. Det er viktig å vite hvem du snakker med. Det betyr at du må kjenne til en rekke forhold, jo mer du kjenner situasjonen deres, jo lettere er det å få til gode samtaler med dem. Planlegging og tilrettelegging er med andre ord et viktig forarbeid for å legge til rette for en god samtale.
Det tredje kompetansenivået: På dette nivået skal du reflektere over din egen innstas. Det er viktig at du er i stand til å reflektere over dine egne erfaringer og handlinger, slik at den neste samtalen din blir enda bedre. Finn ut hva som gjorde at de gode samtalene ble gode. Bruk så denne kunnskapen i det videre arbeidet. Dette kan være din oppskrift på gode samtaler, som du kan oppdatere med nye erfaringer og kunnskap etter hvert. Selv om dette er både tidkrevende og utfordrende, er det avgjørende for å få til et best mulig resultat.
Et annet aspekt ved å opptre profesjonelt, er det etiske ansvaret som hviler på veilederen. Den etiske dimensjonen handler om å vise respekt for og anerkjenne den du møter som medmenneske. Løgstrup (1966) sier det slik: ”Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd”.
Ingen samtaler er like. Samtaler utvikler seg ikke gjennom fastlagte steg. Det betyr at man ikke kan følge en fastlagt, planlagt mal for samtalen. Man må forholde seg til den konkrete samtalen, og kunne ta valg ut fra hva som finner sted der og da. Det handler om å være fleksibel, ha evne til å omstille seg, og å fange opp signaler og tegn. Er dette riktig tidspunkt for samtalen? Når bør jeg lede samtalen over på i noe annet? Hvordan formulerer jeg spørsmål? Hvor direkte kan jeg være? Hva er deres viktigste bekymring?
Mens man lærer om metoder, teorier og fremgangsmåter må man hele tiden ha dette i bakhodet: ingen samtale er lik! Man kan lære seg metodikk og øve på teknikker, men hele tiden med tanke på at de må tilpasses og tilrettelegges til hver enkelt, hver eneste gang.
En viktig nøkkelegenskap for arbeidet handler om å vise forståelse for situasjonen den du møter er i. Samtidig er det viktig at ansatte inntar en konstruktiv empati. Det krever at man må holde avstand. Ikke på kynismens avstand, men derimot på profesjonell avstand. Det kan handle om balansen mellom innhold og relasjon. Uten en god relasjon vil man ikke ha mulighet til å komme inn på innholdet. Samtidig er det viktig at man ikke tar andres sorg innover seg i for stor grad.
Ærlighet og åpenhet viser til behovet for å gi informasjon. Her handler det om informasjon, ikke instruksjoner om hva de skal gjøre og velge. Det handler om at veileder deltar i utforskningen av hvilke muligheter og konsekvenser som ligger foran. Videre handler det også om tillitt. Det er viktig å ivareta denne og ikke mislede noen. Gi derfor ikke falske forhåpninger eller løfter som ikke kan innfris.
En god samtalepartner er en som også er god til å lytte. Likevel krever det ofte noe ekstra av oss for å lytte konstruktivt. Gjennom bevissthet på lytting vil man kunne utvikle evnen til å oppdage faktorer som gir energi og motivasjon. I MI kalles dette for å være oppmerksom på endringstanker. Når disse tegnene på endring blir synlige handler det om å forfølge de videre. Prøv å jakte på det du ikke visste fra før, det du kan lære av og de tingene menneskene du prater med har fått til, er stolte av eller gleder seg til.
Å gi ansvar handler om myndiggjøring. Gjennom samtalen kan veilderen synliggjøre ansvaret de selv har, og hele tiden være tydelig på de valg som de selv må ta. Det handler om å unngå en passiv tilskuerrolle. Oppmuntre dem til å ta ansvar for fremtiden ved å forklare dem hvilke valgmuligheter de har, vis viktigheten av de valgene de tar, og synliggjør styrkene de har.
Denne nøkkelegenskapen kan knyttes opp mot Dales tredje kompetansenivå. Du må være bevisst hvordan andre oppfatter deg. Hvordan oppfatter andre deg? Reflekter over rollen din, og hvordan du fremstår overfor andre.
Alle mennesker ønsker å bli anerkjent og verdsatt. Det at noen ser, hører og legger merke til det vi kan, forstår og bidrar med, gjør oss godt. Evnen til å kunne gi andre mennesker anerkjennelse er en viktig ferdighet dersom vi ønsker å gi andre mulighet til å være på sitt beste. I utfordrende situasjoner vil det være viktig å kunne hente frem styrkene, følelsene av mestring og troen på at man håndterer situasjonen man står i.