Publisert:
Barbara Fredrickson har i lang tid forsket på effekten av positive følelser. Poenget er altså ikke å oppnå positive emosjoner i seg selv, men være klar over hvordan disse følelsene faktisk endrer oss som mennesker.
I Lent er vi vært opptatt av forskning fra positiv psykologi og positive følelser inn mot organisasjonsutvikling, medarbeiderundersøkelser, teamutvikling, presentasjonsteknikk, fasilitering etc. Som prosessledere ønsker vi å legge til rette for kreativitet og åpenhet når vi bruker prosessledelse som verktøy. Fredrickson har utviklet en teori som kalles ”broaden and build” der hun viser hvordan positive følelser virker inn på våre liv – de utvider vårt handlingsrepertoar i møte med mennesker og oppgaver vi skal løse, samtidig som de gjør oss mer robuste til å tåle motgang. Positive følelser er altså ikke et mål i seg selv, men bidrar til å bedre menneskers funksjonsevne i en rekke sammenhenger (Fredrickson, 2010).
Fredricksons forskning omfatter studier av ti forskjellige positive følelser. Dette er: glede, takknemlighet, tilfredshet, interesse, håp, stolthet, lykke, inspirasjon, ærefrykt og kjærlighet. Flere studier har vist at disse følelsene gir en rekke positive konsekvenser som er interessante når vi driver lederutvikling, organisasjonsutvikling og endringsprosesser. Her er noen av funnene:
Kjærlighet er et omfattende begrep og det er gjort mange forsøk på å beskrive hva det er. Barbara Fredrickson (2014) har i sin bok Love 2.0 gitt en interessant innfallsvinkel som har fått mye oppmerksomhet. Hun vil ”oppgradere” kjærlighetsbegrepet og sier at kjærlighet er små øyeblikk der to eller flere personer deler positive følelser sammen. Eller litt mer utdypet: Kjærlighet oppstår i mange små øyeblikk og består av 3 forhold:
Det betyr blant annet at kjærlighet ikke er noe livslangt, snarere noe kortvarig og flyktig. Kjærlighet må dyrkes – det kan ikke tas for gitt. Og i vår sammenheng er det interessant å merke seg at kjærlighet kan oppleves i møte med alle mennesker hvis det legges til rette for det, og det kan skje raskt. På den måten kan sosial kapital utvikles blant deltakerne i organisasjoner og team og bidra til å skape en rekke positive effekter som for eksempel lavere turnover, økt engasjement på jobb, mer kunnskapsdeling etc. (Sarah Lewis).
Fikk du lyst å vite mer? På Prosesslederstudiet går vi nærmere inn på begrepet Positiv Psykologi og presenterer verktøy og metoder for å skape engasjement og aktiv deltakelse.
Referanser:
Fredrickson, B. (2010). Positivitet. Kilder til vækst i livet. Virum: Dansk Psykologisk Forlag.
Fredrickson, B. (2014). Love 2.0: Creating Happiness and Health in Moments of Connection. New York, NY: Plume.
Lewis, S. (2011). Positive Psychology at Work. How Positive Leadership and Appreciative Inquiry Create Inspiring Organizations. Chichester, West Sussex, England og Malden, Massachusetts: Wiley-Blackwell.
Negative følelser er en viktig del av livet, de kan blant annet være med på å gi livet dybde og mening. Poenget i følge Barbara Fredrickson er å finne en god ratio mellom positive og negative følelser.
Les merom Positiv psykologi – hva med de negative følelsene?I Appreciative Inquiry søker man å finne måter å drive utviklingsarbeid på som både fremmer resultater og de menneskelige relasjonene.
Les merom Hvordan klare å skape resultater samtidig som man bygger gode relasjoner og god organisasjonskultur?
Les hele artikkelen: Hva er positiv psykologi og hvor kommer fagfeltet fra?Positiv psykologi er et fagfelt som har hatt en veldig vekst de siste årene, både innenfor anvendelse og forskning, men positiv psykologi er ikke et nytt fagfelt.
Les merom Hva er positiv psykologi og hvor kommer fagfeltet fra?
