Prosesslederstudiet for tverrkommunalt samarbeid
Publisert:
Hva skjer når kompetanseheving ikke legges ved siden av utviklingsarbeidet, men blir en del av selve arbeidet? Erfaringene fra distriktssatsingen I LAG i Trøndelag peker mot et tydelig svar: Når kommuner utvikler prosesslederkompetanse mens de står i reelle utviklingsprosesser, styrkes også evnen til å skape varig utviklingskraft.

Kompetanse som blir til utviklingskraft
Hva skal til for at kommuner ikke bare kommer i gang med utviklingsarbeid, men faktisk bygger kapasitet som varer?
Det er et av de mest interessante spørsmålene i sluttrapporten fra distriktssatsingen I LAG i Trøndelag. Rapporten viser at seks distriktskommuner har stått i et felles utviklingsløp for å styrke plan- og utviklingskapasitet, innovasjonsevne og samarbeid med regionale aktører. Et sentralt funn er at kompetanseheving ikke har vært et tillegg til satsingen. Den har vært en del av selve motoren i utviklingsarbeidet.
I rapporten blir dette løftet frem helt eksplisitt: I LAG har hatt et eget fokus på å øke prosesskompetansen til deltakerne gjennom prosjektperioden. Det har skjedd gjennom Lent-kursene Prosesslederstudiet og Prosesslederstudiet 2, der prosjektledere, nøkkelpersoner fra kommunene, ansatte fra ulike seksjoner i fylkeskommunen og aktører fra “laget rundt” deltok sammen. I tillegg ble det gjennomført fordypning i designdrevet innovasjon, og de fysiske samlingene i prosjektet integrerte konkrete prosessverktøy underveis.
Det er verdt å merke seg hva dette betyr. Kompetansehevingen skjedde ikke på siden av det praktiske utviklingsarbeidet, men midt i det. Deltakerne lærte ikke bare om prosessledelse i teorien; de bygget et felles språk, prøvde ut metoder i egne utviklingsløp og fikk trening i å håndtere kompleksitet mens arbeidet pågikk. Ifølge intervjudeltakerne i rapporten gjorde denne samlede opplæringen dem bedre rustet til å ta en tydelig prosjektlederrolle og til å møte komplekse utfordringer på andre måter enn tidligere.
Dette peker på noe viktig for kommunal utvikling mer generelt: Kapasitet bygges sjelden bare gjennom penger, planer og prosjektorganisering. Kapasitet bygges også gjennom at flere mennesker i og rundt kommunen utvikler evne til å lede gode prosesser sammen. I I LAG var målet nettopp å få til samarbeidsformer som kan leve videre uten ekstra prosjektmidler og egne prosjektstrukturer, og da blir prosesskompetanse avgjørende. Saken fra Trøndelag fylkeskommune oppsummerer dette godt: Kommunene har fått et felles kompetanseløft gjennom prosesslederkurs, verksteder og praktisk metodeopplæring, og dette har gitt et sterkere faglig grunnlag for å arbeide mer langsiktig. Samtidig peker saken på at flere kommuner nå står tryggere i rollen som pådrivere og har bedre verktøy til å håndtere komplekse prosesser.
For oss i Lent er dette særlig interessant. Det bekrefter verdien av å drive kompetanseheving som en integrert del av utviklingsarbeid – ikke som noe man gjør først, og så legger bort. Når læring, refleksjon og praktisk utprøving kobles tett sammen, øker sjansen for at ny kompetanse faktisk setter seg i organisasjonen. Da blir ikke kompetanse bare noe den enkelte får. Den blir noe kommunen kan arbeide videre med i fellesskap.
“Ja. Vi har kommet lenger og fått til mer ved å få en felles prosessfaglig plattform. Kommunene lærer av hverandre og blir bedre rustet for framtidige omstillingsbehov. Trøndelag fylkeskommune ønsker også å bli bedre, og erfaringene fra distriktssatsingene er til god hjelp for å forstå hvor viktig samordning og koordinering i det regionale leddet er, sier Britt Elin Strand, prosjektleder for I LAG i Trøndelag fylkeskommune.
Sluttrapporten løfter også frem et større spørsmål: Hva betyr mellomroms-, prosess- og samskapingskompetanse i kommuner og fylkeskommuner med lav kapasitet og høyt press? At nettopp dette er formulert som en av hovedproblemstillingene i forskningen, sier mye om hvor viktig denne typen kompetanse er blitt i møte med komplekse samfunnsutfordringer.
Vår lesning av I LAG er derfor denne: Skal man styrke utviklingskraft i kommuner, holder det ikke å tilby verktøy og støtte utenfra. Man må også bygge den prosesskompetansen som gjør at kommunene kan bruke verktøyene klokt, mobilisere flere, forankre bedre og stå i det komplekse over tid.
Det er da kompetanseheving blir mer enn opplæring.
Det blir utvikling.
Skrevet av Oddne Dale Lægreid, daglig leder i Lent.
Kilder:
Trøndelag fylkeskommune. (2024). Sluttrapport: Distriktssatsinga I LAG.
https://www.trondelagfylke.no/globalassets/dokumenter/plan-og-areal/distriktssatsinga-ilag/sluttrapport-i-lag.pdf
Artikler

Innsikt og refleksjoner fra deltakere på Prosesslederstudiet
Våren 2024 har vi i Lent hatt et samarbeid med masterstudenter i Arbeids- og Organisasjonspsykologi ved Universitetet i Oslo. Studentene har gjennomført et omfattende prosjektarbeid, der de har anvendt relevant teori og forskningsmetodikk for å gjennomgå og analysere tilbakemeldinger fra ca. 900 tidligere deltakere på Prosesslederstudiet 1 og 2. Dette har gitt oss innsikt i tidligere deltakeres refleksjoner rundt kurset og hva de opplever at prosesslederkompetanse bidrar til å skape ute i arbeidslivet. Her gir vi en oppsummering av studentenes rapport. Rapporten i sin helhet finner du i bunn av artikkelen.

Læringshistorie: Lederutvikling i statlig virksomhet
Tone Aarum Sæter - Fagansvarlig lederutvikling, Statlig virksomhet

Deltakerhistorie: "Jakten på kjærligheten i Prosessledelse"
Refleksjonsnotat skrevet av Caroline Bækkelund fra Kirkens bymisjon etter Prosesslederstudiet 2.
