Deltakerhistorie: "Jakten på kjærligheten i Prosessledelse"

Å lære om verktøy, metoder og rammer, kombinert med gode maler for å planlegge og gjennomføre prosesser er nødvendige og gode bidrag til en prosessleders verktøykasse. Men. Hva er forskjellen på å jobbe mekanisk etter en mal, og en prosessleder som tar rollen med kjærlighet?

I kokkefaget snakker man om mat laget med kjærlighet. Det blir matretter av ingrediensliste og en oppskrift å følge også, men er maten laget med kjærlighet merkes noe subtilt som gjør den spesielt god. Kokkens hemmelighet ligger i ferdighetene, og kjærligheten. Det lille ekstra som gjør at retten skiller seg ut.

Kjærligheten, tror jeg, har stor betydningen i prosessledelse også. Ifølge Barbara Fredrickson blir vi bedre utstyrt til å legge til rette for øyeblikk av positiv gjenklang med andre når vi opplever kjærlighet (Love 2.0. s. 80). Denne positive gjenklangen kan være viktig for å skape psykologisk trygghet i en gruppe og relasjoner som bidrar til at summen blir større enn den enkeltes prestasjon alene.

Hvordan lede prosesser med kjærlighet? Når jeg setter meg inn i et prosessoppdrag, bruker jeg mye av meg selv og henter frem mine signifikante styrker som jeg kan relatere til kjærlighet. For eksempel er to av mine stryker, ifølge Strengthscope, empati og entusiasme. Disse blir fremtredende når jeg jobber med å skape rammene og regi for prosesser. Jeg finner tid til å sette meg inn i andre menneskers situasjon og deres ståsted. Dette for å forstå situasjonen vi skal jobbe med fra deres perspektiv, noe som hjelper til å kartlegge hensyn å ta i betraktning. Videre setter jeg av god tid med oppdragsgiver i forberedelsene. Når oppdragsgiver får tid og rom til å beskrive situasjonen og ønsket fremtidsbilde, deler de ofte bekymringer, interesser og erfaringer knyttet til nåtid/fortid. Det gir mulighet til å utforske de bakenforliggende problemstillingene eller intensjonene for å sette i gang en prosess. Kartlegging som dette trigger entusiasmen i meg. Entusiasme kan skape tillit og troverdighet til at jeg vil prosessen og personene vel. I tilfeller hvor jeg har tro på saken, finner jeg inspirasjon til å bidra til å ta oppdraget i en positiv retning. Jeg får energi og kan lede prosessen med innlevelse slik at deltakerne kjenner på kjærligheten og den positive gjenklangen som kobler folk sammen. Hvilke styrker gir deg energi når du leder prosesser? Hvordan kan disse bidra til det lille ekstra som gir gjenklang av kjærlighet til prosessen?

Så finnes det tilfeller hvor kokken gjør sitt beste, men det likevel ikke smaker som at maten er laget med kjærlighet. Finnes det tilfeller hvor jeg ikke evner å koble meg på saken og dermed mestre rollen som prosessleder i oppdraget? Dette er spørsmål jeg hele tiden vurderer som del av å kjenne på underlaget ute i terrenget, som del av rollen som prosessleder. Ettersom hvert oppdrag er unikt, og sammensetningen av deltakere varierer, er det mye å lære hver gang. Det er spesielt mye å lære de gangene hvor jeg merker at jeg følger en mal uten kjærlighet. Da er det nyttig å likevel ha verktøy, metoder og rammer for å planlegge godt på veien mot gjennomføring. Og hvem vet, kanskje jeg i forberedelsene kommer til styrkene som driver meg og aha-opplevelsen som gir energi. Til syvende og sist er den mystisk, men likevel magisk; jakten på kjærligheten i prosessledelse.