Hva er svak pedagogikk?
Publisert:
Siden kursing og undervisning ikke er en ren teknisk disiplin med tydelige årsak-virkningsforhold, innebærer selve kurssituasjonen en risiko. Dette er noe vi i Lent omfavner.
Publisert:
Siden kursing og undervisning ikke er en ren teknisk disiplin med tydelige årsak-virkningsforhold, innebærer selve kurssituasjonen en risiko. Dette er noe vi i Lent omfavner.
Selv om for eksempel Prosesslederstudiet har de samme innholdselementene i to ulike gjennomføringer, vil det som skjer i læringsprosessene i og mellom oss alltid bli forskjellig. Og det er nettopp noe av det vi prøver på når vi leder både utviklingsprosesser, kreative prosesser, strategiprosesser og læringsprosesser. Resultatet og veien dit har alltid en åpenhet for at noe annet kan skje enn det som var intensjonen. Det innebærer en risiko for at det vi som kursholdere eller prosessledere hadde tenkt skulle skje, blir annerledes og ofte bedre og mer spennende.
Biesta & Sjøbu (2017) kaller dette for en “svak pedagogikk” eller “svak skapelse” i motsetning til “sterk pedagogikk”. Sterk pedagogikk er kjennetegnet ved at underviseren har alle svar og kan forme sine kursdeltakere eller elever. Svak pedagogikk innebærer at læreren/lederen retter elevens/deltakerens oppmerksomhet i en annen retning eller kaller på noe som allerede ligger i eleven/deltakeren, men som eleven/deltakeren ikke helt har (inn)sett selv ennå. Biesta skriver at det er omtrent som å si “hei der, se her borte i stedet for der du ser nå, da vil du oppdage noe spennende som vil bli betydningsfullt for deg senere (i livet)!”.
Når Lent holder sine kurs i prosessledelse, møteledelse, presentasjonsteknikk eller kursholderkurs, så er det nettopp det vi prøver å gjøre: Vi peker på noen muligheter, noen metoder, noen nye typer spørsmål og lar deltakerne få merke “på kroppen” hva de skaper i et relasjonelt rom. Hvis de liker det, vil de kanskje si at “aha – det vil jeg bruke selv også”. Da har det skjedd læring. Derifra er det opptil deltakerne selv å ta ting i bruk i egne kontekster, gjerne med veiledning fra oss i Lent eller andre deltakere i Prosessledernettverket.
Litteratur:
Biesta, G. J. J., & Sjøbu, A. (2017). Utdanningens vidunderlige risiko. Fagbokforlaget.Prilleltensky, I. (2020). Mattering at the Intersection of Psychology, Philosophy, and Politics. American Journal of Community Psychology, 65(1–2), 16–34. https://doi.org/10.1002/ajcp.12368
