Publisert:
Frafall i skolen er en kjent utfordring som kan møtes på mange ulike måter. I arbeidet med frafall kan til fordel en styrkebasert tilnærming anvendes for å blant annet skape trivsel samt å få frem styrker og ressurser hos seg selv og andre.
Hvordan kan man så skape trivsel? Den styrkebaserte tilnærmingen med relasjonelle metoder og verktøy kan med fordel anvendes her. Du finner flere av metodene samlet i håndboken “Styrkebaserte klasser. fra et godt klassemiljø til gode praksisopplevelser og læreplasser” eller hos Prosessverktøy.no.
Ofte identifiserer man problemer og legger inn en innsats i å få løst disse. Men det vi gir oppmerksomhet til, blir det mer av. Nettopp derfor er det ofte hensiktsmessig å heller rette seg mot en styrkebasert tilnærming. Slik som også håndboken belyser, har alle klasser, organisasjoner og mennesker noe som fungerer bra. Å ta utgangspunkt i det som fungerer bra og styrker ved individene, læreren, men også klassen som helhet, kan bidra til å danne utgangspunktet for utvikling og vekst. Dette vil også kunne skape stolthet, samhandling og glede, noe man igjen vil anta vil kunne føre til trivsel.
Å skape gode relasjoner er for mange selvsagt for å kunne skape trivsel og et godt klassemiljø. Dette starter ofte rett og slett ved å bli ordentlig godt kjent. Metoder for å få til dette er blant annet Check in, og Forhandlingsrekka.
Ved å gjennomføre slike gode bli kjent-øvelser vil man starte relasjonsbyggingen men også forhåpentligvis danne et trygt fundament i klassen. Videre er det da hensiktsmessig å se på andre ulike styrkebaserte metoder for å skape et positivt og godt klassemiljø. Her kan spesielt metodene Tre gode ting og Anerkjennende intervju trekkes frem. Du finner også flere metoder i håndboken.
Begrepet “drop-out”-elever blir brukt i mange sammenhenger. Begrepet «drop-out» kan forstås som en sosial konstruksjon, og utstrakt bruk av begrepet kan bidra til stigmatisering og selvoppfyllende profetier. Elevene omtalt som drop-out har ofte like mange ressurser som «drop-in» elever, men kanskje på andre felt. Vi vil slå et slag for å være på jakt etter de ressursene og styrkene de har.
Les merom Hvordan få fram styrker og ressurser hos «drop-out» elever?Appreciative Inquiry er en tilnærming til organisasjonsutvikling der man leter etter og tar utgangspunkt i det som fungerer aller best i organisasjonen og lærer av dette for å skape nye suksesser framover. Også kjent som anerkjennende organisasjonsutvikling.
Les merom Hva er Appreciative Inquiry?Skolen som organisasjon er en spesiell institusjon i den forstand at veldig mange har sterke meninger og interesser i den. Det gjelder selvsagt for alle barna, foreldrene og lærerne som er på skolen, men også politikere, skoleeiere, rektorer, besteforeldre, søsken, naboer, fremtidige arbeidsgivere osv. Noe annet som gjør skolen til en spesiell institusjon er at den gjerne blir kalt et «løst koblet system» der ledelse drives av både rektor, mellomledere og lærere på ulike måter (Hargreaves og Shirley 2012).
Les merom Hvordan lede involverende prosesser i skolen?
