Spørsmål og svar

Prosessledelse tas i bruk når man ønsker å bringe sammen forskjellige mennesker og perspektiver for å finne nye svar, ideer og løsninger på en kompleks utfordring.

Dersom man legger til rette for at menneskene kan bruke sine ressurser på en kreativ og god måte i et fellesskap, vil det nesten alltid oppstå resultater som ikke ville blitt skapt av enkeltpersoner.

Begrunnelse for bruk av deltakende metoder, fasilitering og prosessledelse i en organisasjon er gjerne knyttet til utvikling av produkter, tjenester og andre resultater (linke til den forrige artikkelen her), men kanskje like viktig er noen av de ”mellommeneskelige bi-effektene

Prosessledelse kan bidra til at enkeltpersoner ser seg selv som del av en helhet og forstår at deres måte å være på og handle på kan bidra til at andre og organisasjonen som helhet når resultatene sine på en bedre måte. Dette er en lærende organisasjon i praksis.

Både enkeltpersoner, team og organisasjoner lever i prosesser kontinuerlig. Noen av disse prosessene kan det være hensiktsmessig å lede gjennom fasilitering eller prosessledelse. Prosess blir forstått på veldig mange forskjellige måter.

Fasilitering og prosessledelse handler om hvordan planlegge og lede prosessforløp der vi er avhengig av menneskelig samhandling for å skape resultatene. På engelsk brukes som regel begrepet facilitation. På norsk brukes både fasilitering, prosessveiledning ogprosessledelse.

Prosessledelse er et felt i vekst og blir definert på ulike måter. I denne korte teksten kan du lese om 3 ulike definisjoner vi liker i Lent.

For å tydeliggjøre hva som ligger i styrkebasert prosessledelse, kan vi sette opp problemfokusert eller problemløsende prosessledelse som dens motpart.

Skal man få i gang utviklingsarbeid eller oppgaveløsning i organisasjoner, er det ikke bare å ta i bruk nye metoder for samarbeid og læring. Det må samtidig skapes endringer i måten virksomheten ledes på og måten man samarbeider på i daglig arbeid.

Å lage fokus for en prosess eller et møte man skal lede kan være utfordrende. Ofte beskriver heller medarbeidere det de ikke ønsker seg i stedet for det de faktisk ønsker seg. Nedenfor har vi plukket ut tre ulike fokusmetoder som vi mener kan være til hjelp i forkant av møter eller prosesser: Snu fokus […]

Å lære av beste erfaringer eller gode “best practice” er nyttig for organisasjoner. Det er spesielt to metoder man kan anvende....

Å jobbe kreatitvt er viktig for en organisasjoner, og kan bidra til innovasjon. Nedenfor kommer noen gode tips for hvordan man kan starte en kreativ prosess.     Idémyldring En kreativ prosess startes gjerne med en idemyldring også kalt brainstorming. Idemyldring er nødvendig når deltakerne skal se på forskjellige muligheter eller løsninger. Oftest er det […]

For å skape et positiv og anerkjennende kultur i organisasjoner og team er det viktig med deltagelse og anerkjennelse. Et positivt miljø kan oppnås gjennom en rekke metoder, deriblant Tre gode ting, Styrkespotting og Anerkjennelesesrunder. Metoden Tre gode ting brukes for å bli kjent og skape positive følelser. Styrkespotting brukes for å åpne seg opp […]

Å videreutvikle gode ideer kan være utfordrende, samtidig som det er viktig. Nedenfor presenteres ulike metoder for hvordan man kan spille videre på gode ideer. Gjennom metoden idémal blir videreutviklingen av en idé eller konsept mer konkrete og målrettet. Malen er særlig nyttig dersom man leder mange mennesker og har delt dem inn i flere […]

En god handlingsplan hjelper til med å flytte ideer nærmere realisering. Gode handlingsplaner visualiserer veien fremover mot målet og de kan hjelpe til med å skape framdrift når man opplever at det er lite tid igjen i slutten av et prosessarbeid. Nedenfor beskrives to verktøy som kan benyttes til å lage gode handlingsplaner. Et enkelt […]

Ved å bruke litt tid på å sette seg inn det man ønsker å få ut av møtet eller prosessen, kan man rette blikket mer over mot det som skjer i prosessen/møtet og deltakerne fordi du er trygg på at du har tatt høyde for de viktigste elementene. Dette krever litt forarbeid, men igjen er det større sannsynlighet for at du får aktiv deltakelse.

I alle organisasjoner er det viktig å skape en positiv atmosfære og hver dag står vi ovenfor små avslutninger som kan brukes til å uttrykke takknemlighet. Takknemlighet er en følelse som oppleves godt og som bidrar til å bygge opp både den som takker og den som takkes. Etter et møte er slutt er det […]

Allerede før deltakerne kommer til et møte eller en prosess du skal lede, vil de starte med å forberede seg til hva som skal skje.

Hva er forskjellen på prosjektledelse og prosessledelse? En viktig del av jobben til svært mange ledere handler om å lede ulike prosjekter. Som prosjektleder har du også ansvar for å lede prosessen – kanskje uten å være klar over det. Så hva skiller disse rollene fra hverandre? Mange prosjektledere har gode verktøy for å lede, […]

Interessen for prosessledelse som verktøy for å skape engasjement og aktiv deltakelse i organisasjoner, øker mer og mer. Prosessledelse handler om å skape rom for dialog, der deltakerne får bruke sine ressurser til å løse utfordringer de står i. Rollen som prosessleder handler om å legge til rette for at deltakerne gjør dette på best […]

«Trenger vi en krise for å utløse den relasjonelle kapasiteten for å arbeide produktivt på tvers av byråkratiske strukturer?» Også det kommunale systemet har vært hardt rammet av Covid-19 i Norge. Det har ført til at planer har blitt knust og business-as-usual ikke lenger var mulig. Corona-situasjonen tydeliggjør både mulighetene og truslene med måten vi […]

Kraftfulle spørsmål som trigger kreativitet og nytenkning Når noen stiller deg et spørsmål, forventes det et svar. Du begynner å tenke over hva du skal svare. Noen ganger har du svaret i løpet av sekunder, andre ganger grubler du i flere timer. Det sies at: «kunnskap er makt» – det gjelder for spørsmål også. Spørsmål […]

Prosessledelse er ferdigheter i å skape rom for deltakelse og dialog der de involverte får brukt sine ressurser til å skape felles resultater. God prosessledelse vil med de bidra til at deltakerne bruker sine personlige styrker og kjenner på eierskap, kreativitet og engasjement underveis og vilje til å følge opp beslutninger i etterkant. Styrkebasert prosessledelse […]

I sin innflytelsesrike bok "Leadership and the New Science" spør Margaret Wheatley (1999) om det er mulig å lede organisasjoner på måter som er mindre krevende og skaper mindre stress enn dagens praksis. Hun reiser spørsmål ved om problemene som mange organisasjoner sliter med, er resultat av at tenkningen – som ligger til grunn for vår forståelse av hvordan organisasjoner fungerer – er feil.

Det finnes få eksempler på planlagte reformer som har endret organisasjonen i tråd med planen. Det er sannsynligvis ikke bare et resultat av dårlige planer, men at alle planer bygger på analyser av fortiden. De tar i liten grad høyde for hva som kommer til å skje i framtiden.

Skal man få i gang utviklingsarbeid eller oppgaveløsning i organisasjoner, er det ikke bare å ta i bruk nye metoder for samarbeid og læring. Det må samtidig skapes endringer i måten virksomheten ledes på og måten man samarbeider på i daglig arbeid.

Brukere og kunder har et eget perspektiv og syn på tjenester og produkter, som skiller seg fra det synet som tilbyderen har. For å forstå brukere eller kunder bedre kan man bruke metoden brukerintervju. Brukerintervju er en kvalitativ metode innen tjenestedesign og brukes for å skaffe innsikt i brukerens opplevelser av en bestemt tjeneste eller […]

Hvordan sikre initiativ og ivaretakelse av organisasjonens retning i moderne organisasjoner? (med Fredric Laloux og teal organizations som perspektiv.) Det er i spranget mellom fortidens foreldede forretningsmodeller og de krav nåtiden setter til vår organisasjoner, at nye spørsmål og strukturer dukker opp. Vi opplever at et av de viktigste spørsmål i dagens organisasjoner er: Hvilke […]

Når man er på et møte, eller folk skal samarbeide om å løse en oppgave i et team, oppstår det gjerne et mønster i måten folk samhandler på som kan oppleves som energigivende og utviklende - eller tappende. De fleste av oss har sikkert vært på møter der vi har opplevd å få økt initiativ til utvikling og læring. Men noen ganger kan en leder oppfatte at nesten alle forslag om å skape en forandring blir møtt med kritikk. Det er ofte noen i en organisasjon, eller på et kurs eller et møte, som responderer med opposisjon mot ”alt som er nytt”.

Lent tar i bruk det som omtales som positive tilnærmingsmåter til ledelse av endringsprosesser. Det er ingen snarveier til store suksesser. En av de viktige utfordringene er hvordan man skal møte negativitet, gryende konflikter og overdrevent fokus på problemer.

Å trene evnen til å skjønne hva som er kjernen i det du vil formidle, bidrar til å gjøre forberedelsene og gjennomføringen enklere, mindre stressende og bedre.

Mange tilbyr kurs i presentasjonsteknikk og det fins mange og ulike varianter. Her forteller vi kort om innholdet i det Lent tilbyr.

Kurset har til hensikt å gjøre deg tryggere og bedre i rollen som formidler, kursholder eller presentør.

Når du skal presentere er det viktig å ha mest mulig informasjon om rammene for presentasjonen.

Det å se sin egen presentasjon på video er bevisstgjørende. Det kan være litt skummelt første gang, derfor sørger vi for at det skjer sammen med en kollega eller kursleder.

Oppstart av møter Å starte opp et møte på en engasjerende måte har stor betydning for hvordan møtet utarter seg, og hvilke resultater du vil kunne få.  Allerede før deltakere kommer til et møte eller en prosess du skal lede, vil de starte med å forberede seg til hva som skal skje. Gode og spennende […]

Det teoretiske grunnlaget for hvordan vi jobber i Lent er særlig hentet fra systemisk teori, sosialkonstruksjonisme, positiv psykologi og Appreciative Inquiry. Disse innsiktene bruker vi både når vi leder prosesser, jobber med organisasjonsutvikling og lederutvikling, holder kurs, leder endringsprosesser og bidrar i strategiutvikling.

Systemteori har vært sentralt for å forstå å utvikle lærende organisasjoner. Den systemiske tenkemåten hjelper oss til å se helheten i organisasjonen.

For å skape gode kommunikasjonsmønstre og få til effektiv kommunikasjon, har systemteori noen begreper som er nyttige. De kan både hjelpe oss til å forstå gruppedynamikk og også kommunikasjon i organisasjoner.

Organisasjoner er i kontinuerlig forandring. Når vi leder prosesser i organisasjoner, er i opptatt av å finne måter å forstå og beskrive organisasjonen på som i seg selv bidrar til å oppnå de resultatene medarbeidere og ledere ønsker å oppnå. Sosialkonstruksjonistiske tilnærminger er i så måte til praktisk hjelp.

Sosialkonstruksjonisme er et vidt begrep og det brukes av noen i tett tilknytning til sosialkonstruktivisme og sosiokulturell læringsteori. I det følgende følger litt om bagrunnen for sosialkonstruksjonisme.

Hva vil skje dersom vi tenker mer relasjonelt om identitetene våre? Hvordan kan det være helsefremmende å se på identitet som et mer relasjonelt fenomen enn et individuelt fenomen?

Positiv psykologi er et fagfelt som har hatt en veldig vekst de siste årene, både innenfor anvendelse og forskning, men positiv psykologi er ikke et nytt fagfelt.

Positiv psykologi kan defineres som vitenskapen om hva som skaper optimal menneskelig funksjonsevne og det er etter hvert en rekke bøker og artikler som bidrar med gode svar.

Barbara Fredrickson har i lang tid forsket på effekten av positive følelser. Poenget er altså ikke å oppnå positive emosjoner i seg selv, men være klar over hvordan disse følelsene faktisk endrer oss som mennesker.

Negative følelser er en viktig del av livet, de kan blant annet være med på å gi livet dybde og mening. Poenget i følge Barbara Fredrickson er å finne en god ratio mellom positive og negative følelser.

Et av områdene som har fått mye oppmerksomhet innenfor blant annet positiv psykologi, coaching og organisasjonsutviklingsfeltet de senere år, er området som handler om personlige styrker (også kalt karakteregenskaper, karakterstyrker eller signaturstyrker)

Dersom du ønsker å ta i bruk Appreciative Inquiry i et utvikling av organisasjoner eller team, vil du mest sannsynlig ta i bruk hele 5D-modellen, eller i alle faller deler av den.

Appreciative Inquiry er en tilnærming til organisasjonsutvikling der man leter etter og tar utgangspunkt i det som fungerer aller best i organisasjonen og lærer av dette for å skape nye suksesser framover.

I Appreciative Inquiry søker man å finne måter å drive utviklingsarbeid på som både fremmer resultater og de menneskelige relasjonene.

Framtidsbilder gir en idé om hvordan framtida skal se ut både for individer og organisasjoner. Det handler om å skape en visjon av en framtid hvor alle mulige drømmer for individet eller organisasjonen er realisert. Denne visjonen om framtid er en grunnleggende tanke i AI. Gjennom å benytte AI som tilnærming kan man beskrive det […]

I Norske virksomheter er det mange som har erfaring med bruk av MI i veiledningssamtaler. Under beskriver vi noen likheter og forskjeller.

Profesjonalitet handler om å være bevisst og å kunne fungere på flere kompetansenivå.

Fra forskningsfeltet positiv psykologi vet vi at noen helt enkle grep kan ha stor betydning.

Samtaler om ønsker og drømmer utløser energi og optimisme. Ferdigheter i å bidra til slike samtaler kan trenes opp gjennom ABCDE‐metoden.

Frafall i skolen er en kjent utfordring som kan møtes på mange ulike måter. I arbeidet med frafall kan til fordel en styrkebasert tilnærming anvendes for å blant annet skape trivsel samt å få frem styrker og ressurser hos seg selv og andre. Hvordan få alle elever til å trives? Hvordan kan man så skape […]

En anerkjennende tilnærming fremfor en problemløsende tilnærming tar for seg viktigheten av å ikke fokusere for mye på hva som er problemet, men å heller anerkjenne våre styrker. Ved å tilnærme seg ulike utfordringer og oppgaver på denne måten vil ikke fokuset rettes mot alle problemer og utfordringer, og dermed alt vi kanskje ikke får […]

Å spre et styrkebasert tenkesett er hensiktsmessig da man antar at dette kan bidra til blant annet en økt gjennomføringsgrad i utdanning. Det er først og fremst viktig å gi dette styrkebaserte tenkesettet og Appreciative Inquiry (AI) legitimitet og troverdighet. Man må vise til at dette faktisk virker. Her er det lurt å vise til […]

Begrepet “drop-out” -elever blir brukt i mange sammenhenger. Begrepet «drop-out» kan forstås som en sosial konstruksjon og utstrakt bruk av begrepet kan bidra til stigmatisering og selvoppfyllende profetier. Elevene omtalt som drop-out, har ofte like mange ressurser som «drop-in» elever, men kanskje på andre felt. Vi vil slå et slag for å være på jakt […]

Å lede en skole krever at mange personer (lærere, ledere og mellomledere) må lære seg å lede gode prosesser og møter, både i klasserommet, på personalrommet, foreldremøter og teammøter.

Fagfornyelsen I disse tider er skoler over hele landet i gang med å jobbe med fagfornyelsen. Sentrale temaer og spørsmål som mange skoleledere og lærere er opptatt av er blant annet; Hvordan jobbe med å bygge et godt, kreativt profesjonsfellesskap? Hvordan kan lærerne få eierskap til overordnet del og de andre elementene i fagfornyelsen? Hvordan […]

Se for deg at du har gjennomført 10-faktor medarbeiderundersøkelsen og resultatene er presentert. Hva gjør vi nå? og hvordan velger vi faktor å jobbe med?

Forventinger etter Prosesslederstudiet. Du vil få verktøy som gjør at du planlegger prosessarbeid, prosjekter, møter, workshops eller kurs på en bedre måte. Du stiller bedre forberedt med større fokus på hva deltakerne i prosessen har forutsetninger for og mulighet til å bidra med.  Du kan forvente nye innsikter fra positiv psykologi, sosialkonstruksjonisme og aksjonsforskning. Å […]

På hvilken måte kan fasiliterings-kompetanse bidra til endring?  Kompetanse i å lede og fasilitere kan bidra til at flere opplever å bli hørt. En god fasilitator skaper trygghet i rommet og en opplevelse av at det er trygt å bidra og trygt å uttrykke meninger, ønsker og behov.  At flere på denne måte tar en […]

Hvorfor delta med flere enn en fra samme organisasjon på Prosesslederstudiet?  På prosesslederstudiet vil man tilegne seg nye metoder, verktøy og arbeidsformer. Noen av disse inviterer til å løse oppgaver på andre måter enn det man har vært vant til. Det å utfordre kultur, vaner og mønstre kan være krevende. Vi er mange som har […]