Den første metoden, anerkjennende intervju, er særlig utviklet for å få kunnskap om de beste erfaringene som finnes i en gruppe. Et mål er å få kartlagt hva som bor i teamet eller organisasjonen av ressurser, kompetanse, gode erfaringer og dermed hvordan en bør jobbe fremover for å fungere best. Det andre målet med intervjuet er å innarbeide grunnferdigheter i anerkjennende kommunikasjon hos deltakerne (Hauger et al., 2008).
Anerkjennende kommunikasjon omhandler å innta en lærende posisjon i forhold til andre. Dette krever at vi stiller spørsmål, slik at vi kan lære om det som er velfungerende eller de dypere årsakene til en suksess.
De påfølgende metodene brukes til å skape kollektiv læring om de beste erfaringene som finnes i gruppa. De kan godt brukes alene, men vanligvis starter vi med anerkjennende intervjuer og følger opp med enten positiv kjernemappe eller styrketreet.
Referanser:
Hauger, B., Kongsbak, H. & Højland, T. G. (2008). Organisasjoner som begeistrer. Appreciative Inquiry. Oslo: Kommuneforlaget.