Hva er forskjellen på fasilitering og prosessledelse?

Hva er forskjellen på fasilitering og prosessledelse?

Fasilitering og prosessledelse handler om hvordan planlegge og lede prosessforløp der vi er avhengig av menneskelig samhandling for å skape resultatene. På engelsk brukes som regel begrepet facilitation. På norsk brukes både fasilitering, prosessveiledning og prosessledelse. La oss se på tre tilnærminger til fasilitering:

Tilnærming 1: Fasilitering som å skape og opprettholde rom for dialog

Harrison Owen som er opphavspersonen til Open Space Technology, en anerkjent storgruppemetodikk, sier at fasilitering handler om å skape og opprettholde et samhandlings- og dialogrom over en viss tid. Dersom deltakerne har interessante nok spørsmål å diskutere, vil de få produktive samtaler og skape gode løsninger med et minimum av intervenering fra en møteleder. I denne forstand er prosesslederens rolle bare å legge til rette for at de riktige personene kan få tid og rom til å snakke om de tingene de er opptatt av.

The job of the facilitator is to create time and space in which the group can realize its potential, whether that potential be a new product, a strategic plan, or a redesigned organization (Owen 1993: 23)

Tilnærming 2: Fasilitering som fremmer kreativitet og eierskap mot felles mål

Grove Consultants International er et konsulentselskap som bruker følgende definisjon:

”Fasilitering er kunsten (eng: art) å lede mennesker gjennom prosesser mot felles mål, på en måte som fremmer deltagelse, eierskap og kreativitet fra alle involverte.”  Se www.grove.com.

I denne definisjonen fremmes kreativitet, eierskap og deltakelse som viktige verdier i prosessledelse. Disse verdiene opplever jeg som regel å være en av de viktigste årsakene til at mennesker ønsker å sette i gang en prosess eller få noen til å lede en prosess – de vil få fram kreativiteten og eierskapet hos den enkelte på måter som hjelper dem til å nå felles mål.

TIlnærming 3: Fasilitering for å skape produktive og upartiske møter

For mange er ideen om en nøytral prosess- eller møteleder viktig. I wikipedia kan vi lese: Facilitation in business, organizational development (OD), and in consensus decision-making refers to the process of designing and running a successful meeting. Facilitation concerns itself with all the tasks needed to run a productive and impartial meeting. Her blir fasilitering sett på som noe som fremmer produktive og upartiske møter, altså at fasilitatoren er upartisk og dermed for eksempel ikke velger side i en diskusjon. I denne definisjonen blir altså det upartiske en viktig verdi i seg selv. Dette er ofte en av grunnene til at man velger å bruke en ekstern prosessleder eller fasilitator; man ønsker seg en person som er nøytral og som dermed vil kunne bidra til at deltakerne i møtet opplever møteledelsen som upartisk slik at alle kan få fram sine synspunkter og at det blir tatt beslutninger som ikke er påvirket av fasilitatoren.

Nøytralitet

Som mange filosofer og teoretikere har påpekt, er det selvsagt umulig for en prosessleder å være nøytral fordi vi alle er del av ulike diskurser og ”produserer makt” gjennom språket (jfr. Foucaults diskursbegrep). Samtidig kan deltakerne oppleve at utfallet av et møte kan være mer eller mindre åpent ut ifra hvem som leder det. En prosessleder skal dermed i utgangspunktet tilstrebe en åpen og nøytral holdning og overlate til deltakerne å bestemme utfallet.

Faslitering eller prosessledelse?

Alle tilnærmingene ovenfor er hentet fra engelskspråklig litteratur og der brukes fasilitering som hovedbegrep. Vi har likevel valgt å bruke begrepet prosessledelse på norsk for å vektlegge det ansvaret man har som prosessleder (eller fasilitator) for å velge noen spørsmål og metoder framfor andre  – noe som gjør at deltakerne bruker tiden sin på en bestemt måte. Begrepet fasilitering minner mer om at man skal lette et arbeid for noen, mens prosessveiledning er mer knyttet til at jeg kan noe om selve faget eller området deltakerne jobber med – det er ikke alltid tilfelle. Som regel kan deltakerne mye mer om det aktuelle emnet enn fasilitatoren /prosesslederen. Med prosessledelse er det tydelig at det er noen som tar en lederrolle for prosessen. På den måten kan deltakerne føle seg trygge på at noen tar ansvaret for formen slik at deltakerne kan bidra med innholdet. Se definisjoner på prosessledelse for utdyping.

*Denne artikkelen er et utdrag fra Prosesslederboka som er skrevet av Lent og brukes som grunnlag på Prosesslederstudiet. Ønsker du å lære mer om prosessledelse og trene på prosesslederrollen anbefaler vi deltakelse på dette kurset.

Les mer om vårt kurs i prosessledelse – Prosesslederstudiet