Lent sin pedagogiske plattform
Lent praktiserer en involverende prosesstilnærming i våre kurs som åpner for at vi som er i rommet kan skape noe unikt sammen.
Lent praktiserer en involverende prosesstilnærming i våre kurs som åpner for at vi som er i rommet kan skape noe unikt sammen.
All undervisning innebærer risiko. Når man underviser, holder et kurs eller ønsker å lære bort noe til noen, så kan man aldri sikre seg at det som blir gitt (undervisningens gave) blir mottatt på en måte som gjør at innholdet forstås på den måten som det var tenkt. I dette ligger det en risiko for at noe annet og ofte bedre og mer lærerikt kan skje. Den anerkjente utdanningsforskeren Gert Biesta kaller det for “utdanningens vidunderlige risiko”. Det krever at man som kursholder, lærer eller prosessleder tør å åpne opp for denne usikkerheten.
Lent sine kurs er lagt opp slik at de skal bidra til tre elementer, inspirert av Biesta:
1. Kvalifisering – Deltakerne på våre kurs skal tilegne seg noen nye kunnskaper eller ferdigheter som vil kvalifisere dem til å ta bedre valg når de skal lede prosesser og bruke involverende metoder.
2. Sosialisering – Deltakerne møter andre deltakere som trolig vil bli betydningsfulle for deres læringsreise. Vi legger til rette for at læring skjer i et relasjonelt rom der meningsutveksling og meningsdannelse blir en sentralt del av måten vi leder læringsprosessene på.
3. Subjektivering – Den subjektive dimensjonen i kursene har en mer eksistensiell form i den forstand at kursdeltakerne vil kunne oppleve at de “endres som mennesker”, dvs at de kan oppleve å (inn)se noe underveis som gjør at de vil handle annerledes i møte med andre.
Siden kursing og undervisning ikke er en ren teknisk disiplin med tydelige årsak-virkningsforhold, innebærer selve kurssituasjonen en risiko. Dette er noe vi i Lent omfavner. Selv om for eksempel Prosesslederstudiet har de samme innholdselementene i to ulike gjennomføringer, vil det som skjer i læringsprosessene i og mellom oss alltid bli forskjellig. Og det er nettopp noe av det vi prøver på når vi leder både utviklingsprosesser, kreative prosesser, strategiprosesser og læringsprosesser. Resultatet og veien dit har alltid en åpenhet for at noe annet kan skje enn det som var intensjonen. Det innebærer en risiko for at det vi som kursholdere eller prosessledere hadde tenkt skulle skje, blir annerledes og ofte bedre og mer spennende.
Biesta kaller dette for en “svak pedagogikk” eller “svak skapelse” i motsetning til “sterk pedagogikk”. Sterk pedagogikk er kjennetegnet ved at underviseren har alle svar og kan forme sine kursdeltakere eller elever.
Svak pedagogikk innebærer at læreren retter elevens oppmerksomhet i en annen retning eller kaller på noe som allerede ligger i eleven, men som eleven ikke helt har (inn)sett selv ennå. Biesta skriver at det er omtrent som å si “hei der, se her borte i stedet for der du ser nå, da vil du oppdage noe spennende som vil bli betydningsfullt for deg senere i livet!”.
Når Lent holder sine kurs i prosessledelse, så er det nettopp det vi prøver å gjøre: Vi peker på noen muligheter, noen metoder, noen nye typer spørsmål og lar deltakerne få merke “på kroppen” hva de skaper i et relasjonelt rom. Hvis de liker det, vil de kanskje si at “aha – det vil jeg bruke selv også”. Da har det skjedd læring. Derifra er det opptil deltakerne selv å ta ting i bruk i egne kontekster, gjerne med veiledning fra oss i Lent eller andre deltakere på kurset eller Prosessledernettverket .
Vi strekker oss mot at deltakerne i alle våre kurs og prosesser skal oppleve at:
Skrevet av Pål Tanggaard i Lent
Litteratur:
Biesta, G. J. J., & Sjøbu, A. (2017). Utdanningens vidunderlige risiko. Fagbokforlaget.Prilleltensky, I. (2020). Mattering at the Intersection of Psychology, Philosophy, and Politics. American Journal of Community Psychology, 65(1–2), 16–34. https://doi.org/10.1002/ajcp.12368