Læringshistorie: Lederutvikling i Jernbanedirektoratet

Jeg har i flere år jobbet som lederutvikler i ulike direktorat, og har alltid vært opptatt av å utvikle egne ferdigheter. Som lederutvikler må man kunne mer enn bare faget ledelse, du må også få med deg folka og få til gode og involverende prosesser der folk føler seg trygge. Da jeg fikk anledning til å delta på Lents Prosesslederstudie, så jeg det som en god mulighet til å utvide min verktøykasse og lære nye metoder jeg kan ta i bruk i lederutviklingen.

Prosesslederstudiet har gitt meg flere verktøy jeg umiddelbart har tatt i bruk i min rolle som lederutvikler og internkonsulent. Etter flere år i bransjen, har jeg gått litt lei egne verktøy og det var fint å få påfyll av nye. Jeg har testet ut verktøy fra kurset i både planleggingen av møter og samlinger, men også under selve gjennomføringen av disse.

“Prosesslederstudiet har gitt meg flere verktøy jeg umiddelbart har tatt i bruk i min rolle som lederutvikler og internkonsulent.

Jeg har for eksempel brukt personas, perspektivflytting, forhandlingsrekka, fokusspørsmål, different different but same og prosessplanleggeren. Det var også veldig nyttig å selv være deltaker, og erfare prosessledelse fra et deltakerperspektiv. Videre fikk jeg godt læringsutbytte av å bli «utsatt» for metoder jeg selv kjenner, for eksempel kjernekvadranten. Det er spennene å se nye varianter og andre måter å bruke verktøyet på.

I tillegg til konkrete verktøy, har jeg fått mye ut av Lents teoretiske fundament og hvordan jeg kan bruke dette i planlegging og gjennomføring av små og store prosesser, men også helt ned til de enkelte menneskemøtene. Innen ledergruppeutvikling er det særlig nyttig å bruke intervensjoner fra systemteori som å «forstyrre systemet» og «bryte mønstre», dette vil jeg utforske videre fremover. PERMA modellen fra positiv psykologi, har blitt et fint rammeverk for meg i hvordan jeg ønsker å utøve min rolle som prosessleder.
Knyttet til positiv psykologi bruker jeg også en styrkebasert tilnærming i lederutviklingen. Medarbeidere må oppleve mestring, og ett element i dette er å gi dem oppgaver som mest mulig samstemmer med deres individuelle styrker. Det å lete etter styrker og hvordan vi kan bruke dette til organisasjonens beste. Jeg synes også sosial konstruktivisme er et nyttig perspektiv for å snakke om og forstå samarbeid på tvers- noe som ofte er tema i lederutvikling. 

Lents kursledere modellerte det å være prosessleder på en flott måte. De var særlig flinke til å skape psykologisk trygghet i en stor gruppe der få kjente hverandre. Måten de gjorde dette på, bruker jeg som inspirasjon i mitt eget arbeid.

Jeg vil avslutte med å rose Lent for at de aktivt og generøst deler av sin kunnskap, og takker også for Prosessledernettverket. Nettverket bidrar til jevnt læringstrykk, noe som er avgjørende for å videreutvikle seg i rollen som internkonsulent. Prosesslederstudiet var bare starten på en kontinuerlig læringsreise.