En anerkjennende tilnærming fremfor en problemløsende tilnærming tar for seg viktigheten av å ikke fokusere for mye på hva som er problemet, men å heller anerkjenne våre styrker.
Ved å tilnærme seg ulike utfordringer og oppgaver på denne måten vil ikke fokuset rettes mot alle problemer og utfordringer, og dermed alt vi kanskje ikke får til. Fokuset vil heller rettes mot styrker og anerkjennelse. Hva er vi flinke på? Og hvordan kan vi bruke dette til å utvikle oss og bli enda bedre? Dette betyr derimot ikke at man i sin helhet forsøker å unngå alle problemer. Man velger bare en litt annen tilnærming til utfordringene sine.
Denne tilnærming og et slikt fokus gjør i flere tilfeller svært godt for elevene. Dette kan for eksempel snu negative holdninger til skolen og generelt mismot, til trivsel og håp for fremtiden. De tror også i større grad på at de har evner og styrker som gjør at de kan mestre utfordringer de møter på skolen, men også senere i livet.