Chat with us, powered by LiveChat

Hvordan definere prosess?

Både enkeltpersoner, team og organisasjoner lever i prosesser kontinuerlig. Noen av disse prosessene kan det være hensiktsmessig å lede gjennom fasilitering eller prosessledelse. Prosess blir forstått på veldig mange forskjellige måter.

Prosess og forandringer hos deltakeren

Som en start kan vi si at prosess er måten vi beveger oss fra én tilstand, A, til en annen tilstand, B. Dersom vi går til kjemien, finner vi følgende definisjon: Betegnelse for kjemiske reaksjoner. Kjemiske prosesser fører til kjemiske forandringer hos de stoffene som deltar i prosessen (www.snl.no). På mange vis kan denne betegnelsen være ganske beskrivende fordi deltakerne i en prosess som regel vil gjennomgå noen forandringer (læring) underveis og skape eller forstå noe de ikke kunne ha gjort alene.

Er vi ikke alltid i prosesser? Dette spørsmålet dukker opp raskt. Svaret er på sett og vis ja! Det er en prosess å komme seg opp om morgenen, kle på seg, lage kaffe, spise frokost, få barna til skolen etc. Vi står i individuelle, indre prosesser; jeg er i en prosess for å finne ut hva jeg skal gjøre etter at jeg er ferdig med denne jobben. Vi er i prosesser med familie og venner; hvordan skal vi komme oss gjennom denne konflikten på en god måte? Eller vi er i ”evige” organisasjonsendringsprosesser; omorganiseringer, nye avdelinger, nye organisasjonskart etc.

Prosess som en intervensjon i den organisatoriske hverdag

I vår sammenheng kan Høier m.fl.s  (2011) definisjon fungere godt. De beskriver prosess som en intervensjon i den organisatoriske hverdag – det være seg et møte, et strategiseminar, en temadag, idéutvikling, en workshop m.m. – hvor formålet er å utvikle seg fra én tilstand til en annen – fra A til B – og hvor måten vi kommer til B er det som skiller prosessforløpene fra hverandre (ibid: 19, min oversettelse). Fokuset for Lent retter seg inn mot intervensjoner der formålet er en utvikling eller endring, det er altså en intensjon bak prosessen som settes i gang, samtidig som du ikke vet hva sluttresultatet er når du starter. Du vet altså ikke hvordan ”B” ser ut, men har en anelse om hvordan det kan bli. Når du setter i gang en prosess eller skal lede en prosess, vil noe av utfordringen være at du nettopp ikke vet hvor prosessen ender og hva resultatet nøyaktig blir fordi alle de involverte lærer nye ting og skaper ny kunnskap underveis i prosessen. Samspillet avgjør resultatet.

Prosesslederstudiet

Noe av dette kan du lære om i prosesslederstudiet, for eksempel å lage prosessdesign som hjelper deg til å komme fra A til B på måter som er hensiktsfulle. Et prosessdesign består som regel av noen spørsmål som skal besvares av de involverte parter innen en viss tid ved hjelp av bestemte metoder eller verktøy for å oppnå en bestemt hensikt. Samtidig er noe av det som kjennetegner åpne prosesser nettopp at det ikke går an å planlegge for det uforutsigbare – som prosessleder må du være åpen for at ny kunnskap oppstår underveis, nye sammenhenger blir tydeligere og dette vil i noen ganger åpne for andre og uintenderte resultater. Kanskje til og med bedre resultater enn det du hadde håpet på?

 

Høier, M. O., Hersted, L., & Laustsen, L. (2013). Kreativ procesledelse: nye veje til bedre praksis. [Virum]; [Køge]: Dansk Psykologisk Forlag ; [eksp. DBK].