Hva menes med kraftfulle spørsmål ?

Kraftfulle spørsmål som trigger kreativitet og nytenkning

Når noen stiller deg et spørsmål, forventes det et svar. Du begynner å tenke over hva du skal svare. Noen ganger har du svaret i løpet av sekunder, andre ganger grubler du i flere timer. Det sies at: «kunnskap er makt» – det gjelder for spørsmål også.

Spørsmål er selve motoren i prosesser, og danner utgangspunktet for valg av fremgangsmåter, metoder og verktøy. Både det å planlegge spørsmål i forkant av prosesser og å stille kraftfulle spørsmål underveis, er vesentlig for en prosessleder.

For å skape tillit er spørsmål et viktig redskap – enten ved å stille et kraftfullt spørsmål, eller å få deltakerne selv til å stille spørsmål. Da vil deltakerne oppleve flere interessante samtaler, som videre leder til nye spørsmål og nye svar. Metodene og verktøyene vi bruker kan bidra til å gjøre samtalene mer likeverdige, effektive og trigge nytenkning.

Men dersom spørsmålet ikke er gode, kan også resten av samtalen virke tom.

Med kraftfulle spørsmål får deltakerne reflektert over situasjonen de står i, som kan bidra til nye perspektiver og idéer. Det kan også la deltakerne ta et steg fremover – for eksempel ved å stille et spørsmål som endrer relasjonene mellom deltakerne, utfordrer en antakelse eller endrer synet på en sak.

Når du skal ta i bruk kraftfulle spørsmål, er det spesielt nyttig å tenke gjennom følgende formuleringer:
1. Tidsaksen
 
2. Åpne vs lukkede spørsmål
3. Positivt vinklede vs negativt vinklede spørsmål

1. Tidsaksen

Bakoverskuende spørsmål:
Gode spørsmål om tidligere beste erfaringer innen et tema kan være nyttig.

For eksempel: Hva er den beste erfaringen dere har med å jobbe i gruppearbeid – fortell hvordan dere jobbet! Eller: Hva inspirerte dere mest i det de andre deltakerne snakket om? Det går også an å stille spørsmål om hvorfor noe negativt har skjedd og årsaker til dette, men da kan ofte samtalen etterpå komme til å dreie seg om hva hvem som har rett og galt og bli lite konstruktiv.

Nåtid:
Dette kan handle om å forstå hvor deltakerne er i prosessen.

For eksempel: Hva trenger dere nå for at vi skal komme videre med dette emnet?



Fremtid:
Dette er spørsmål som peker retning mot noe vi ønsker oss.

For eksempel: Hvordan kan vi legge til rette for at elevene i våre tre parallellklasser blir kjent på en god og trygg må


2. Åpne vs lukkede spørsmål

Lukkede og delvis lukkede spørsmål:
Disse er gode for å få avklaringer eller rangere noe. Har dere forstått oppgaven? Besvares med ja eller nei og er fint for å få enkle avklaringer.
Et semi-lukket spørsmål kan være: På en skala fra 1-10 – hvor vil dere plassere dere? Her er det flere alternativer, men det er fortsatt et ganske lukket spørsmål.

Åpne spørsmål:
(hva hvordan, hvorfor osv) hjelper deltakerne til å åpne opp for flere svar og nye spørsmål. Det krever ofte litt mer refleksjon og kreativitet for å komme i gang.




3. Positivt vinklede vs negativt vinklede spørsmål

Eksempel på positivt vinklet spørsmål:
Hvordan kan vi sammen skape møter som oppleves meningsfylte og energivende for oss alle?

Eksempel på negativt vinklet spørsmål:
Hvordan kan vi unngå så kjedelige og energitappende møter?



 

De fleste spørsmål kan dreie samtalene og det vi lærer noe om i en bestemt retning gjennom å endre “fortegnet”. Som en hovedregel vil vi hevde at positivt vinklede spørsmål som er framtidsrettet og åpne i formen er mest anvendelige, skapende og effektive i de fleste prosesser. I styrkebasert prosessledelse er man hele tida på jakt etter å finne positivt formulerte spørsmål som bidrar til at deltakerne ser muligheter, ressurser og potensialer. For å lage spørsmål som trigger kreativitet og nytenkning, gir Bushe (2013) oss fire kriterier:

1.
Spørsmålene skal overraske. De setter i gang samtaler om noe som de involverte ikke har tenkt over eller snakket om før. 
Feks: Hvordan kan hjemmekontor og hjemmeskole bidra til å skape mer varme og nærhet mellom elevene og lærerne?

2.
Spørsmålene skal bevege både hjerte og vilje. De hjelper oss med å huske på ting som er dypt meningsfulle for oss. Dette bidrar igjen til å hente fram energi og motivasjon som trengs når vi skal over i handlings fasen.
Feks: Hva gjorde det dypt meningsfylt for deg å bli lærer og hva skal til for at det oppleves dypt meningsfylt for deg i 5, 10 eller 20 år til?

3.
Spørsmålene skal bidra til å forløse historier som bygger relasjoner mellom de involverte.
De bidrar til at menneskene føler seg nærmere hverandre ved at de har fortalt noe som er viktig for dem. Det åpner opp for trygghet og vilje til å vise sårbarhet. 
Feks: Hva har inspirert deg mest i jobben som skoleleder i år?

4.
Spørsmålene skal hjelpe oss til å se litt annerledes på virkeligheten. Det kan enten være på grunn av spørsmålenes substans eller hvem spørsmålet blir stilt til. Feks: Hvis vi ikke fikk lov til å bruke bøker eller digitale hjelpemidler mer, hvordan kunne vi bidratt til læring for elevene våre?

Det er naturligvis svært vanskelig å klare å skape spørsmål som dekker alle disse fire kriteriene, men det er verdt å strekke seg mot det fordi det bidrar til andre typer samtaler enn det deltakerne vanligvis ville ha fått. Det vil videre åpne opp for nye løsninger, læring og nye relasjoner.

Skrevet av Pål Tanggaard i Lent

 

Ønsker du å lære mer om prosessledelse og bruk av kraftfulle spørsmål?  – Bli med på Prosesslederstudiet

 

 

 

 

Referanser:
Adams, M., Schiller, M., & Cooperrider, D. (2004). With our questions we make our world. I D.
Cooperrider & M. Avital (Red.), Advances in appreciative inquiry. Vol. 1: Constructive discourse
and human organization. (Bd. 1). Elsevier.
Bushe, G. R. (2013). Generative process, generative outcome: The transformational potential of
appreciative inquiry. I D. L. Cooperrider, D. P. Zandee, L. N. Godwin, M. Avital, & B. Boland
(Red.), Organizational Generativity: The Appreciative Inquiry Summit and a Scholarship of
Transformation (Advances in Appreciative Inquiry, Bd. 4). Emerald Group Publishing Limited.
Tanggaard, P. (2016). Prosesslederboka. Lær å lede gode prosesser og møter. Kommuneforlaget.

 

Les også: «Refleksjon rundt prosessledelse og prosessveiledning» på Prosessbloggen