I norske virksomheter er det mange som har erfaring med bruk av Motivational Interview i veiledningssamtaler. Under beskriver vi noen likheter og forskjeller mellom MotivationaI Interview og Appreciative Inquiry
MotivationaI Interview og Appreciative Inquiry er beslektede teorier. Mange har allerede god kjennskap til Motivational Interviewing (MI) gjennom tidligere kurs og opplæring. MI er en samarbeidende, person-sentrert måte å veilede på, som har til hensikt å fremme og styrke menneskers indre motivasjon til endring. Har du kjennskap til dette fra tidligere, vil det gi deg erfaringer som kan være nyttig i å forstå og ta i bruk AI. Appreciative Inquiry (AI) er en metodikk med utgangspunkt i positiv psykologi. AI var i utgangspunktet ment for organisasjonsutvikling, men tenkningen har også vist seg å være god og effektiv i sammenhenger som handler om å utvikle relasjoner og personer. Metodikken bygger på den enkle antagelsen at alle mennesker har noe som fungerer bra, og at det er gjennom disse styrkene man danner utgangspunkt for positive endringer. Utviklings‐ og endringsarbeid baserer seg ofte på et problem som må løses. AI angriper dette annerledes: målet er å utløse det største potensialet og å skape begeistring og entusiasme blant de involverte, få til fremragende resultater og være med på å skape et godt liv sammen.
MI og AI har hver sine særtrekk, som skiller dem noe fra hverandre. Motiverende intervju har et mer tydelig fokus på ambivalens, altså vanskelighetene man står overfor. AI kan ta opp ambivalensen, men vil da særlig gjøre dette i en oppstart. AI har i større grad enn MI fokus på bilder av ønsket fremtid som livgivende og retningsgivende for endring. Men felles for dem begge er målet om å skape motivasjon for en endringsprosess gjennom å undersøke det som fungerer. Både AI og MI er opptatt av at personer har iboende ressurser og egenskaper til å foreta endring. Vi er selv ansvarlige for egne valg og egne endringsprosesser.
Videre er både AI og MI opptatt av at veilederens rolle ikke er å instruere om hva og hvordan, men om å utforske mulighetene som foreligger sammen med barnefamiliene. Det handler altså om å utforske fremfor å formane, og å støtte fremfor å overtale.
Videre har MI og AI klare likhetstrekk med tanke på at de inviterer mennesker til å mentale prosesser. MI kaller dette det reflekterende rommet, og beskriver dette som et sted hvor bruker/klient kan etablere og holde en reflekterende posisjon. På denne måten kan hun se og reflektere over egne perspektiv, samt ta stilling til eventuell endring (Barth & Näsholm 2011).
AI bruker ord som drømmer og fremtidsbilder. Hva hvis alt går slik du drømmer om, hvordan ser det ut? AI mener at bilder av ønsket fremtid er en viktig drivkraft i alt endringsarbeid, og at disse må ha et utgangspunkt i det man allerede kan og har fått til.
Metodikkene har altså tydelige likheter, samtidig som de er forskjellige.