Ved å bruke litt tid på å sette seg inn det man ønsker å få ut av møtet eller prosessen, kan man rette blikket mer over mot det som skjer i prosessen/møtet og deltakerne fordi du er trygg på at du har tatt høyde for de viktigste elementene. Dette krever litt forarbeid, men igjen er det større sannsynlighet for at du får aktiv deltakelse.
Deltakernes bidrag før, underveis og etter prosessen er avgjørende for utkommet av prosessarbeidet. Hva skal til for at den enkelte deltaker får bidratt med sitt beste i prosessen?
Vil du gå grundigere til verks i dette? Sjekk ut metodene Styrketreet eller visittkort for eksempel.
Det første en bør tenke på dersom man skal planlegge en prosess er hvorfor setter vi i gang denne prosessen? Når hensikten eller formålet er klart for den som planlegger prosessen og de som skal delta, vil hensikten hjelpe en med å holde fokus og å være konstruktive både i planlegging og gjennomføring av prosessen. Dette kan man gjøre gjennom metoden lage framtidsbilder.
En metode for å planlegge et møte eller prosess som tilrettelegger for deltakelse er gjennom prosessplanleggeren, som er en videreutvikling av didaktisk relasjonsmodell. Selve grunnideen er den samme i både prosessplanleggeren og didaktisk relasjonsmodell, nemlig at alle kategoriene er viktige, og at man kan begynne planleggingen under den kategorien man selv ønsker. Det viktige er at alle kategoriene tas hensyn til og ses i relasjon til hverandre.
Når man har tenkt igjennom faktorene i prosessplanleggeren er neste skritt ofte å lage en tidsakse for å bestemme hvilke spørsmål og metoder som skal komme når. Ofte ender man ut i et prosessdesign eller en prosessflyt og/eller en dreiebok (detaljert program, agenda eller kjøreplan) for den konkrete prosessen som skal gjennomføres.
Ønsker du å lære mer om prosessledelse? Da anbefaler vi å se nærmere på Prosesslederstudiet.
Les også: Hvordan benytte prosessledelse i strategiutvikling?